Lol, random

”Spill- Både en gud og en djevel”

Hva menes med nettbaserte dataspill? At det er spill som foregår på nettet forstår nok de fleste. Men hva er det? Er det spill som World Of Warcraft og andre MMORPG’s(Massive Multiplayer Online Role Playing Game) vi snakker om her? Eller snakker vi om 123 spill? Vel det mest avhengighets skapende er nettopp MMORPG’s og det er det jeg skal skrive om i dette kåseriet.

Men hva er det som får den grå massen inne i huet ditt til å sette deg ned foran PC’en og betale en sum penger hver måned får og spille et spill? Det svaret er elementært min venn: Konkurranse er ordet, det å vise at man er bedre enn andre er det som får folk til å sette seg ned og gjøre disse tingene. Man gjør det også får et mål, et mål som ikke premieres med noe (bortsett fra selvtilfredstillelse). Dette målet er å høre noen si ”Omfg man, you’re pro”. Når man først har hørt disse ordene vet man at man er god, god nok til å banke alle i kongen på haugen og sette seg i tronen når leken er over og skue over alle de som prøver å nå deg for å ta fra deg den plassen du har brukt så mye tid på å skaffe, men som ”failer”. Jeg skal fortelle deg om en liten episode jeg hadde når jeg spilte World Of Nørdcraft en sen kveld for lenge siden: Jeg og guilden gikk et raid som heter ”Icecrown Citadel” og vi skulle drepe den aller siste bossen og høste inn æren med ”The Kingslayer” printa over huet vårt. Alle var spente og ingen snakka i team chatten, her krevdes full konsentrasjon. Vi hadde nesten ”downa” bossen når ”tanken” gjorde en gedigen tabbe og fikk oss alle drept. Det hørtes ut som om helvete hadde brutt løs i hodetelefonene mine sekundene etter, man hørte alt fra ”You fucking noob, learn to play your fucking class” til ”Go and fuck your mom”, og jeg var selvfølgelig med på denne dritten, hvem vil ikke være de første menneskene til å ha ”The Kingslayer” over hodet sitt? Det lyser rett og slett respekt ut av bokstavene! Men denne stakkars gutten hadde ikke gjort noe galt, bortsett fra å trykke på feil knapp til feil tid. Han tok imot all dritten og avsluttet sitt miserable vennskap til oss med å si: ”Fuck you all bitches, im pro ok? Im gonna see ya soon, when im leading the best guild on this server”. Syv uker senere er han sjef for “Penance” den beste guilden på serveren. Dette sier litt om prestisjen som er i nettbaserte spill, og at negative tilbakemeldinger ikke har den hensikten man håper på, tvert imot, den gjør folk forbanna og den får deg bare til å spille mer slik at du en dag kan håne ”nubsa” som sa du var dårlig.

Etter å ha blitt verdsatt forlater du spillverdenens dimensjon for å høste ære i den virkelige verden, du går ut på gata og ser opp mot sola og tenker: ”Åh faen som det svir, hvor i helvete er lysbrytern!?”. Du ser kanskje på mobilen og ser at du har sittet inne i det mørke støvete rommet ditt i flere dager, i tilegg finner du at dama har ringt deg 17 ganger og det ligger igjen en SMS hvor det står: ”Din jævla nerd! Det er slutt, jeg vil aldri se deg igjen!”. Nerd? Tenker du. Du hadde vel ikke regnet med den tittelen. Å bli god har sin pris. Og kostnadene av din streben etter å bli god i spillet er menneskelige.
Du går inne igjen til din lune hule og pleier sårene dine med å spille enda mer, med engang du entrer djevelens verden popper det opp en melding ”Heey man! Wanna heal ToC 25?”, men egentlig er det virkelige budskapet skjult, det han prøver å si er ”Halla, blir du med å røyke hasj?”. Nettbaserte spill er en form får dop, man må ha en daglig dose. Du har tatt overdosen når du krysser grensa og blir avhengig av spillet, da er du død for samfunnet utenom strøm leverandøren, den lokale kebab/pizza sjappa og spill produsenten som tjener grovt på din ulykke. Du mister jobben, håret og du hakke lenger noe liv. Du blir kastet ut av huset, flytter tilbake til barndomshjemmet og spiller der. Hvis ikke mora di har sagt ”Hva i helvete driver du med!? Pell deg ut og skaff deg en jobb din jævla snylter!” så er du rett og slett ”Fucked”, du blir kanskje ikke ”Pwna” lenger, men som sagt så er prisen høy og du har tapt andre verdier i livet.

Nå sitter du vel og tenker: ”Stakkars folk, finnes det ingen utvei?” Åjo det er to ting man kan gjøre. Det første er: Begynn å spille skytespill i stedet for MMORPG’s, du kan bli avhengig av dette også men det er jo ensformig. Etter å ha ”runnet” single player mode tror man at man er best, men man blir fort knust til pinneved med engang man kommer til online mode hvor folk har nerdet i døgn for å bli best. Etter å ha blitt god her er det ikke så mye å gjøre bortsett fra å slentre inn en og enn annen gang i blant.
Men skytespillene sier alltid ”Game experience may change during online play.”
Det andre er: Å bli så god i spillet at du ikke har noe annet å gjøre enn å logge på bare for ”Show off”. Men dette dreper deg sakte men sikkert, spill selskapene gjør det nesten umulig å bli så god.
Men ikke se så mørkt på det. Alt handler om kontroll og disiplin. Du må kunne kontrollere beistet i deg, på den måten kan du nyte mesterverket til selskapene, livsverkene deres, det de har lagt så mye arbeid og blodslit i! De vil ikke skape en hærskare av avhengige (Som banker og narkotika selgere), men de vil skape noe som du kan fordrive tiden din med. Spill er en fornøyelse i livet, men som alt annet i livet kan den bli brukt feil.

”Take all things in moderation, even World of Warcraft”. (Blizzard, 2004)