onsdag 26. mai 2010

Paktens Voktere


Med en uslokkelig kunnskapstørst, og en helt utemmelig fantasi og stor skrivelyst har Tom Egeland sakte, men sikkert blitt landets mest originale thrillerforfatter.

Og for de som syntes «Sirkelens ende» var et kunststykke, vel, her er 500 nye sider av et mesterverk. Med en litt sjenert Arkeolog i spissen.

«Paktens voktere» inneholder elementer som glemte faraoer, eventyrlystne vikinger, en farlig arabisk sjeik og et hemmelig manuskript. Den som holder i alle trådene hele veien, er den ikke alt for heltemodige norske arkeologen Bjørn Beltø.Egeland har plassert en antihelt i hovedrollen, en tørr akademiker som er albino og har lav smerteterskel, men som likevel er forbausende handlekraftig når det gjelder mest.

Bjørn Beltø er på Island, nærmere bestemt på Snorres gamle gård, Reykholt. Her driver han og presten Magnus på å undersøke en fantastisk oppdagelse – et ukjent Snorre-manuskript, Codex Snorri. De over tusen år gamle tekstene er fulle av koder og kryptiske meldinger, men hvor verdifulle de egentlig er skjønner Bjørn først når noen dreper Magnus og stjeler kodeksen.

Det er opptakten til det marerittaktige eventyret som fører Bjørn Beltø både rundt i Norge og store deler av verden for øvrig, på jakt etter løsningen til en stor gåte. Det er ingen ufarlig ferd, han har farlige fiender etter seg, og snart begynner han også å tvile på om han kan stole på noen. For han forfølges skritt for skritt av nådeløse jegere. Og med den fortellerkraften Tom Egeland viser fram i «Paktens voktere», drives leseren med i handlingen.

Dessuten har Tom Egeland vokst svært mye som forfatter de siste åra, dette er uten sammenligning den beste romanen hans. Han har et stort ordforråd, det er én ting, men han har også befridd seg fra klisjeene som man ofte kan se i spenningsbøker. Resultatet har blitt en bok fylt av språklige overraskelser, og det er sjeldent at thrillere byr på dette.

Dessuten er «Paktens voktere» svært kløktig satt sammen, Egeland har samlet en rikholdig sekk med fakta både herfra og derfra, men med stor fantasi klarer han å binde sammen de mest utrolige påstander på en troverdig måte. Samme hvor fantasifulle teorier han lanserer, så er leseren aldri i tvil: Jo, dette kunne ha skjedd, dette holder mål.