onsdag 29. september 2010

Lol, random

”Spill- Både en gud og en djevel”

Hva menes med nettbaserte dataspill? At det er spill som foregår på nettet forstår nok de fleste. Men hva er det? Er det spill som World Of Warcraft og andre MMORPG’s(Massive Multiplayer Online Role Playing Game) vi snakker om her? Eller snakker vi om 123 spill? Vel det mest avhengighets skapende er nettopp MMORPG’s og det er det jeg skal skrive om i dette kåseriet.

Men hva er det som får den grå massen inne i huet ditt til å sette deg ned foran PC’en og betale en sum penger hver måned får og spille et spill? Det svaret er elementært min venn: Konkurranse er ordet, det å vise at man er bedre enn andre er det som får folk til å sette seg ned og gjøre disse tingene. Man gjør det også får et mål, et mål som ikke premieres med noe (bortsett fra selvtilfredstillelse). Dette målet er å høre noen si ”Omfg man, you’re pro”. Når man først har hørt disse ordene vet man at man er god, god nok til å banke alle i kongen på haugen og sette seg i tronen når leken er over og skue over alle de som prøver å nå deg for å ta fra deg den plassen du har brukt så mye tid på å skaffe, men som ”failer”. Jeg skal fortelle deg om en liten episode jeg hadde når jeg spilte World Of Nørdcraft en sen kveld for lenge siden: Jeg og guilden gikk et raid som heter ”Icecrown Citadel” og vi skulle drepe den aller siste bossen og høste inn æren med ”The Kingslayer” printa over huet vårt. Alle var spente og ingen snakka i team chatten, her krevdes full konsentrasjon. Vi hadde nesten ”downa” bossen når ”tanken” gjorde en gedigen tabbe og fikk oss alle drept. Det hørtes ut som om helvete hadde brutt løs i hodetelefonene mine sekundene etter, man hørte alt fra ”You fucking noob, learn to play your fucking class” til ”Go and fuck your mom”, og jeg var selvfølgelig med på denne dritten, hvem vil ikke være de første menneskene til å ha ”The Kingslayer” over hodet sitt? Det lyser rett og slett respekt ut av bokstavene! Men denne stakkars gutten hadde ikke gjort noe galt, bortsett fra å trykke på feil knapp til feil tid. Han tok imot all dritten og avsluttet sitt miserable vennskap til oss med å si: ”Fuck you all bitches, im pro ok? Im gonna see ya soon, when im leading the best guild on this server”. Syv uker senere er han sjef for “Penance” den beste guilden på serveren. Dette sier litt om prestisjen som er i nettbaserte spill, og at negative tilbakemeldinger ikke har den hensikten man håper på, tvert imot, den gjør folk forbanna og den får deg bare til å spille mer slik at du en dag kan håne ”nubsa” som sa du var dårlig.

Etter å ha blitt verdsatt forlater du spillverdenens dimensjon for å høste ære i den virkelige verden, du går ut på gata og ser opp mot sola og tenker: ”Åh faen som det svir, hvor i helvete er lysbrytern!?”. Du ser kanskje på mobilen og ser at du har sittet inne i det mørke støvete rommet ditt i flere dager, i tilegg finner du at dama har ringt deg 17 ganger og det ligger igjen en SMS hvor det står: ”Din jævla nerd! Det er slutt, jeg vil aldri se deg igjen!”. Nerd? Tenker du. Du hadde vel ikke regnet med den tittelen. Å bli god har sin pris. Og kostnadene av din streben etter å bli god i spillet er menneskelige.
Du går inne igjen til din lune hule og pleier sårene dine med å spille enda mer, med engang du entrer djevelens verden popper det opp en melding ”Heey man! Wanna heal ToC 25?”, men egentlig er det virkelige budskapet skjult, det han prøver å si er ”Halla, blir du med å røyke hasj?”. Nettbaserte spill er en form får dop, man må ha en daglig dose. Du har tatt overdosen når du krysser grensa og blir avhengig av spillet, da er du død for samfunnet utenom strøm leverandøren, den lokale kebab/pizza sjappa og spill produsenten som tjener grovt på din ulykke. Du mister jobben, håret og du hakke lenger noe liv. Du blir kastet ut av huset, flytter tilbake til barndomshjemmet og spiller der. Hvis ikke mora di har sagt ”Hva i helvete driver du med!? Pell deg ut og skaff deg en jobb din jævla snylter!” så er du rett og slett ”Fucked”, du blir kanskje ikke ”Pwna” lenger, men som sagt så er prisen høy og du har tapt andre verdier i livet.

Nå sitter du vel og tenker: ”Stakkars folk, finnes det ingen utvei?” Åjo det er to ting man kan gjøre. Det første er: Begynn å spille skytespill i stedet for MMORPG’s, du kan bli avhengig av dette også men det er jo ensformig. Etter å ha ”runnet” single player mode tror man at man er best, men man blir fort knust til pinneved med engang man kommer til online mode hvor folk har nerdet i døgn for å bli best. Etter å ha blitt god her er det ikke så mye å gjøre bortsett fra å slentre inn en og enn annen gang i blant.
Men skytespillene sier alltid ”Game experience may change during online play.”
Det andre er: Å bli så god i spillet at du ikke har noe annet å gjøre enn å logge på bare for ”Show off”. Men dette dreper deg sakte men sikkert, spill selskapene gjør det nesten umulig å bli så god.
Men ikke se så mørkt på det. Alt handler om kontroll og disiplin. Du må kunne kontrollere beistet i deg, på den måten kan du nyte mesterverket til selskapene, livsverkene deres, det de har lagt så mye arbeid og blodslit i! De vil ikke skape en hærskare av avhengige (Som banker og narkotika selgere), men de vil skape noe som du kan fordrive tiden din med. Spill er en fornøyelse i livet, men som alt annet i livet kan den bli brukt feil.

”Take all things in moderation, even World of Warcraft”. (Blizzard, 2004)

onsdag 8. september 2010

Slutta?



I sommer greide jeg endelig og legge bort World Of Warcraft for godt. Men jeg har ikke sletta spillet eller kasta cd'ene eller solgt accounten min, for jeg ser ikke noen grunn til å gjøre slikt. Jeg får da høre "Faen, da har du ikke slutta da!" og "Lol, du greier aldri å slutte" eller "Du begynner igjen når Cataclysm kommer". Faktumet er WoW ikke intresserer meg lenger. Jeg har innsett at det er mer i livet. En dag uten WoW var rene helvete for meg, men den 11 August 2010(Merk deg datoen) så fant jeg ut at jeg ikke ville bruke 249 kroner på gamecard annenhver måned lenger. Jeg begynte å se på spillet på en annen måte med andre øyne og så at jeg omtrent gjorde det samme hver eneste uke.... Spillet begynte å bli trøttende jeg orket ikke mer og de siste 11 dagene av playtimen min gadd jeg ikke å spille.

Du sitter kanskje der og tenker "Hvorfor?". Hva fikk meg til å slutte? Vel, for å si det sånn så er det 2 faktorer som spiller inn. Den ene er faktisk skaperne av spillet(Blizzard) og penger. Men mest av alt skaperne. I det nye spillet "Cataclysm" kommer de til å fjerne noe som kalles "Tree Of Life". Det er flere "klasser" på WoW og en av dem heter "Druids" jeg spilte druid og tree of life var noe vi druids sto for. At de skulle fjerne den ga meg ikke så mye lyst til å spille spillet mer. Penger spilte en liten rolle egentlig, for er du avhengig av WoW er ikke det din store bekymring. Det at jeg gjorde de samme "raidsa" hver uke i håp om å få "gear" som jeg hadde "farma" for i flere måneder fikk meg til å innse at dette var det ikke vits i å kaste bort flerfoldige timer på.

Jeg komemr aldri til å selge accounten for den har jeg lagt for mye tid i, men at jeg har slutta har dere mitt ord på.

onsdag 26. mai 2010

Paktens Voktere


Med en uslokkelig kunnskapstørst, og en helt utemmelig fantasi og stor skrivelyst har Tom Egeland sakte, men sikkert blitt landets mest originale thrillerforfatter.

Og for de som syntes «Sirkelens ende» var et kunststykke, vel, her er 500 nye sider av et mesterverk. Med en litt sjenert Arkeolog i spissen.

«Paktens voktere» inneholder elementer som glemte faraoer, eventyrlystne vikinger, en farlig arabisk sjeik og et hemmelig manuskript. Den som holder i alle trådene hele veien, er den ikke alt for heltemodige norske arkeologen Bjørn Beltø.Egeland har plassert en antihelt i hovedrollen, en tørr akademiker som er albino og har lav smerteterskel, men som likevel er forbausende handlekraftig når det gjelder mest.

Bjørn Beltø er på Island, nærmere bestemt på Snorres gamle gård, Reykholt. Her driver han og presten Magnus på å undersøke en fantastisk oppdagelse – et ukjent Snorre-manuskript, Codex Snorri. De over tusen år gamle tekstene er fulle av koder og kryptiske meldinger, men hvor verdifulle de egentlig er skjønner Bjørn først når noen dreper Magnus og stjeler kodeksen.

Det er opptakten til det marerittaktige eventyret som fører Bjørn Beltø både rundt i Norge og store deler av verden for øvrig, på jakt etter løsningen til en stor gåte. Det er ingen ufarlig ferd, han har farlige fiender etter seg, og snart begynner han også å tvile på om han kan stole på noen. For han forfølges skritt for skritt av nådeløse jegere. Og med den fortellerkraften Tom Egeland viser fram i «Paktens voktere», drives leseren med i handlingen.

Dessuten har Tom Egeland vokst svært mye som forfatter de siste åra, dette er uten sammenligning den beste romanen hans. Han har et stort ordforråd, det er én ting, men han har også befridd seg fra klisjeene som man ofte kan se i spenningsbøker. Resultatet har blitt en bok fylt av språklige overraskelser, og det er sjeldent at thrillere byr på dette.

Dessuten er «Paktens voktere» svært kløktig satt sammen, Egeland har samlet en rikholdig sekk med fakta både herfra og derfra, men med stor fantasi klarer han å binde sammen de mest utrolige påstander på en troverdig måte. Samme hvor fantasifulle teorier han lanserer, så er leseren aldri i tvil: Jo, dette kunne ha skjedd, dette holder mål.

tirsdag 26. januar 2010

Karpe Diem- Vestkantsvartinga (Analyse)

Link til teksten på sangen her.
Her er også musikkvidoen.

Jeg valgte denne sangen fordi den handler om Øst og Vest Oslo, og hva slags kontraster de to stedene er og hva slags fordommer de har mot hverandre.

Teksten handler om Øst-Oslo, eller mer spesifikt Holmlia, en bydel i Oslo. Teksten forteller om fordommer mot folk som bor på Holmlia, og hvordan de selv ser på andre mennesker særlig folk fra Vest-Oslo. Men i bunn og grunn handler teksten om "Vestkantsvartinga" altså en person som flytter til Holmlia fra vestkanten, hvor han prøvde å bli som en av de hvite, men der ble han fryst ut, og det kommer ut i setningen: "Prøv å være svarting på feil side av byen " hvor han referer til øst og vestkanten. Og at de å være på østkanten er riktig for utlendinger og svarte mennesker.
Det er en egen stemning i sangen som jeg ikke kan sette fingeren på men jeg forklarer det ved at det er en slags
"Det stedet her er bedre enn det stedet her" stemning, hvor de sier rett ut at østkanten er bedre enn vest.
Denne teksten forutsetter at du faktisk vet litt om øst og vest-oslo, og at du vet litt om fordomskrigen mellom
hvite og fargede mennesker generelt.
Dette er slikt som de fleste mennesker har kjennskap til.

Det er mange typer rim i denne sangen, men jeg skal ikke ta for meg alle. I denne sangen har vi:
Enderim= "Vestkantsvartinga - skjorter med polospiller på "
enderim med "ja, det var Sumit og meg pluss Sadik som flytta, så"

Parrim= "Dum som noensinne håpa på å passe inn
Møtt en ondsinna verden sia første klassetrinn
Jeg dro til Holmlia, de kalte meg kokosnøtt
Prata slang med Pumbisj og han syns at det var sukkersøtt".

Kryssrim= "Er det krig er det enkelt, Shiraq knerter han og han dør
Du har beef i magen, jeg har kikerter og naanbrød
Kikker på meg rart, har aldri sett en farga mann før
Vi sparker deg til Tarka mens vi banker opp en annen bøg"

Som sagt er det mange andre rimmønster men det ville gjort dette innlegget lengre enn det nødvendig.
Det er et par språklige bilder i teksten men jeg skal ta for meg den jeg så som mest innlysende:
"Vestkantsvartinga - skjorter med krokodille på"
Her refereres det til Lacoste t-skjorter for de som ikke har så mye kunnskaper om mote.

Jeg mener at teksten rommer både indirekte og direkte samfunnskritkikk. Indirekte fordi det ligger skjult i ordene og
du må ha litt kunnskaper om det de synger om får å skjønne hva de prøver å si.
Direkte fordi med de kunnskapene jeg snakket om, så kan du se med engang at teksten handler om vest og øst Oslo
og fordommer blant ungdomm, men også samfunnet i seg selv.

VS






tirsdag 15. desember 2009

The Dark Knight

Filmanmeldelse

Tittel: The Dark Knight
Utgivelsesår(DVD og Kino):2008
Skuespillere: Christian Bale, Morgan Freeman, Heath Ledger, Maggie Gyllenhaal og mange fler.

Jeg synes det The Dark Knight var en episk film uten noen som helst tvil. Man blir klistret til skjermen fra første stund og man greier ikke å rive seg fra den før filmen er over, og da sitter man igjen med et tomt utrykk i ansiktet og ordene "Drit bra!" i munnen. Det er action i nesten være eneste frekvens av filmen, og du må følge med for å skjønne hva som skjer(En do pause er ikke rekomendert).

Filmen starter der "Batman Begins" slutter, og man har fått et forholdsvis gått "balletak" på kriminaliteten i byen. Men så dukker "The Joker" opp. Skruppelløs, ingen sans for "vanlige" normer både uformelle og formelle. Kort sagt, helvete bryter løs.

Dette er en Batman-film. Men superhelten (som blir stadig mindre «super») får ha oss unnskyldt: Dette er Jokerns film! At Heath Ledger spiller rollen, den nest-siste han rakk før han døde av en overdose i januar i år, fyller en selvfølgelig med ekstra oppmerksomhet og sorg - på forhånd. Det tar ca et minutt før alt er glemt; så ufattelig sterkt spiller han sin rolle: Hyperenergisk, ond, helt umulig å plassere. Er han et menneske, eller er han den helt ekstremt tydeliggjøring av USAs gjennomførte, paranoide mareritt av alt det som vil ødelegge «God`s Own Country»? Jeg vet ikke, det eneste jeg vet er at Jokern er Satans mesterverk.

De andre rollene er ikke noe dårligere en "The Joker". Christian Bale spiller en deprimert og sliten Batman, mens veteranen Michael Caine spiller hans butler og har noen vittige kommentarer på lager. Man har fått inn Maggie Gyllenhaal som Rachel Daws.

En sjangerfilm som «The Dark Knight» kunne ha vært i forhold til forventningene, ville tatt lett på et tema som vold. Det gjør denne filmen ikke. Se bare på Batmans sår og arr! Og uansett hvor mørk og negativ hele filmen i perioder kan virke: Her er strimer av håp, her er helt alminnelige mennesker som velger humanitet fremfor mobb-eksesser.

Alt i alt er "The Dark Knight" en av århundrets beste filmer.

Link til trailer her